NORSK LAG OM "HATE SPEECH"

Den norska regeringen överlämande den 14 december 2012 en proposition till Stortinget med förslag om kriminalisering av hot på internet. Man benämner dock det inte med begreppet ”hate speech” i propositionen. I ett pressmeddelande från det norska Justis- og beredskapsdepartementet anges följande beträffande lagförslaget:

I dag legger regjeringen frem et lovforslag for Stortinget som innebærer at hatefulle ytringer og oppfordring til straffbar handling på Internett kan straffes. Slike handlinger skal kunne forfølges i Norge uansett hvor de er fremsatt fra og av hvem som har fremsatt dem.

– Jeg mener det er på høy tid at vi også må kunne forfølge strafferettslige ytringer på Internett. Lovforslaget retter opp den mangelen ved dagens rettstilstand som ble påpekt av Høyesterett i den såkalte «blogger-saken» fra i sommer, sier justis- og beredminister Grete Faremo.

Internett er en viktig arena for offentlige diskusjoner og fremsettelse av ytringer. Tidligere skjedde dette i trykt skrift som aviser og andre trykksaker. Dette er også grunnen til at straffeloven 1902 § 7 nr. 2 angir og begrenser offentlig handling på denne måten.

Bakgrunnen for lovforslaget er Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 2. august 2012. I denne kjennelsen kom ankeutvalgets flertall til at uttalelser fremsatt i en blogg på Internett ikke var fremsatt «offentlig» i straffelovens forstand. Flertallet pekte samtidig på at oppfordringer til drap på polititjenestemenn på Internett var klart straffverdig.  

I propositionen anges bl.a. följande. 

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i denne proposisjonen å endre definisjonen av offentlig sted og offentlig handling i almindelig borgerlig straffelov 22. mai 1902 (straffeloven 1902). Hensikten er å muliggjøre straffeforfølgning av ytringer i det offentlige rom som etter sitt innhold er straffbare, uavhengig av hvilket medium som er brukt til å spre ytringen. [- - -] 

Bakgrunnen for lovforslaget er Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 2. august 2012, inntatt i Rt. 2012 side 1211. I denne kjennelsen kom ankeutvalgets flertall til at uttalelser fremsatt i en blogg på Internett ikke var fremsatt «offentlig» i straffelovens forstand. I enkelte straffebestemmelser er det et vilkår for straff at handlingen er begått «offentlig». Dette gjelder blant annet straffeloven 1902 § 140, som rammer offentlig oppfordring eller tilskyndelse til å utføre en straffbar handling, eller forherligelse av en slik handling. Etter straffeloven 1902 er en handling begått offentlig blant annet dersom den er foretatt ved utgivelse av «trykt Skrift» (§ 7 nr. 2, jf. § 10). Etter Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 2. august 2012 må det legges til grunn at dette ikke omfatter ytringer som er publisert på Internett.  

I dag er det like praktisk å bruke Internett for å fremsette ytringer rettet mot offentligheten, som trykt skrift. Ytringer på Internett er omfattet av definisjonen av «offentlig» i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven 2005), som ikke er trådt i kraft. I et forslag som ble sendt på høring 12. september 2012 forslo Justis- og beredskapsdepartementet å endre definisjonen av «offentlig» i straffeloven 1902, i påvente av ikrafttredelsen av straffeloven 2005. Forslaget tok sikte på å muliggjøre straffeforfølgning av ytringer i det offentlige rom som etter sitt innhold er straffbare, uavhengig av hvilket medium som er brukt til å spre ytringen.

I høringsnotatet foreslo departementet å erstatte definisjonen i straffeloven 1902 § 7 med den tilsvarende definisjonen i straffeloven 2005 § 10. I høringsnotatet ble det også bedt om høringsinstansenes syn på behovet for å gjøre endringer i jurisdiksjonsbestemmelsen i straffeloven 1902 § 12 første ledd. 

Förslaget ska behandlas i det norska justitieutskottet den 5 februari 2013. 

Såvitt jag kan utröna syftar lagförslaget till att åtgärda en lucka i lagen som har uppstått till följd av att 2005 års nya strafflag ännu inte har trätt i kraft. Enligt den nu gällande strafflagen från 1902 är det t.ex. inte möjligt att döma någon för uppvigling som begåtts genom användning av internet. Det är tveksamt om motsvarande lucka i lagen finns i svensk rätt. Men Hate Speech är en problematik som debatteraa alltmer och något vi har gemensamt, Norge har valt att markera en gräns. Vi har sett frivilliga åtagande på nätet men har som Norge anledning att fundera över fler steg också i Sverige.